Bruk av vurderingskriterier i norskfaget

”When he evaluates, he is talking about himself.”
Northrop Frye

Elevene i den videregående skolen vet at de er under konstant vurdering, og de har krav på så nyanserte vurderinger som mulig. Med tanke på norsklærerens faglige autoritet er det viktig at han kan forsvare sine vurderinger, og at disse kan etterprøves. Norsklæreren må kunne gi faglige beskrivelser av hva det er som gjør en elevtekst god eller dårlig.

Det er også vesentlig at elevene får opplæring i norsklærerens vurderingsmåte. Dette gir elever og lærer et felles begrepssett å diskutere besvarelsene ut fra. Når elevene kjenner de premissene som spiller inn i vurderingsakten, kan de også skrive sine tekster under klare og åpne forventninger.

Hvordan kan forresten norsklæreren være sikker på at det er elevens tekst han uttaler seg om? At det ikke er hans eget retoriske normsett som er i sentrum for vurderingen? For norsklæreren vil en bevissthet om denne siden av vurderingsproblematikken hjelpe ham langt på vei i møtet med elevene etterpå. I det følgende skal vi se hvordan vurderingskriterier kan bidra i så måte.

Sju kriterier for vurdering av skriftlige elevtekster
I Monroe C. Beardsleys estetikkteori står vurderingskriterier sentralt (Beardsley 1981). Disse kriteriene kan omdefineres til å bli dekkende også for vurdering av skriftlige elevtekster. Erfaringen er at få, overgripende kriterier kan gi en forutsigbar og etterprøvbar vurdering av skriftlige elevarbeider i norskfaget (Gaare 1993, 1994, 2009). Disse kriteriene er utvikling, kunnskap, utdypning, oppbygning, intensitet, holdning og språk.

Disse sju kriteriene gir norsklæreren vurderingsbegreper til å si noe presist om elevbesvarelsen ut fra faglige forventninger. Ved å anvende kriteriene kan norsklæreren holde fast ved elevteksten. Denne kontrollen over personlige normer og forventninger bidrar til en større faglig klarhet i vurderingen, og gjør vurderingen mer etterprøvbar.

• Utviklingskriteriet gir informasjon om en elevs besvarelse i forhold til undervisning som er gitt, tidligere besvarelser, faglig utvikling, innstilling til faget, sosial og faglig funksjon på klasse- og gruppenivå, individualitet og selvstendighet.
• Kunnskapskriteriet er rettet mot det kunnskapstilfanget og den tankekraften som besvarelsen representerer. Kunnskapsvurderingen skal skille mellom elevens formidling av fakta (reproduksjon) og hans anvendelse av denne i en selvstendig refleksjon.
• Utdypningskriteriet blir brukt til å beskrive besvarelsens tekstlige nivåer og tolkningsmuligheter. Utdypningskriteriet har nær sammenheng med kunnskapskriteriet, all den tid det bare er en kunnskapsbasert refleksjon som kan utrede saksområdets kompleksitet med grunnlag i oppgavens problemstilling.
• Oppbygningskriteriet bærer forventninger som særlig er forbundet med sjangervalg. Dette kriteriet brukes også til å beskrive besvarelsens orden, og samsvarer med retorikkens forventninger til tekstdisposisjon.
• Intensitetskriteriet belyser besvarelsens evne til å holde leseren ”fanget”, hvilket vil si hvor interessant eller spennende besvarelsen er. I slike vurderinger kan den som vurderer lett bli unyansert. Det skjer ved at læreren gir uttrykk for sin begeistring, eller manglende sådan, i stedet for å gi en faglig vurdering av hva det er som gjør besvarelsen til spennende eller lite interessant lesning.
• Holdningskriteriet anvendes til å gi vurderinger av moralsk, politisk eller sosial art som er relaterte til standpunkter i besvarelsen. Ingen elever skal straffes karaktermessig for det moralsk-politiske synet de forfekter. Det betyr likevel ikke at hvilket som helst moralsk eller politisk elevsynspunkt skal anerkjennes. Ekstreme standpunkter tas opp i samtale med eleven.
• Språkkriteriet er orientert mot formelle krav til setningsbygning, ordvalg, rettskrivning, tegnsetting, korrektur og konvensjoner fra stilistikk og retorikk knyttet til tekstens språk og lesbarhet.

De sju kriteriene kan settes inn i et fast vurderingsskjema. Delkarakterene i vurderingsskjemaet samsvarer da med korte, kriteriebaserte merknader som anføres i margen på elevbesvarelsen. Skjemaets funksjon er å sammenfatte disse, å beskrive innholdsreferanser for kriteriene, og å nyansere besvarelsens kvaliteter ut fra hvert kriterium.

Avslutningsvis formidler skjemaet lærerens helhetsvurdering. Denne angir hvilke kriterierelaterte vurderinger som har størst relevans for vurderingen av den aktuelle teksten. Dermed får eleven vite hvilke kriterier som veier tyngst for den endelige karakterfastsettelsen.

Forutsigbarhet, likhet og etterprøvbarhet
En rettferdig vurdering i norsk er en forutsigbar, etterprøvbar og lik bedømming av like prestasjoner. Dette forutsetter et sterkt faglig tolkningsfellesskap blant norsklærere. Dette tolkningsfellesskapet må da ha et vurderingsspråk som er felles, og her kan de overgripende kriteriene komme til sin rett.

Fordelene med å bruke faste vurderingskriterier som elevene er fortrolige med, er at dette skaper forutsigbarhet for elevene. Videre kan et felles begrepssett etablere et kommunikasjonsfellesskap innen vurderingsfeltet som også inkluderer elevene. Opplæring av elevene i å vurdere gjør dem også i stand til selv å formulere nyanserte vurderinger av egne og andres tekster, eller av film og kunst i alminnelighet.

Når vurderingskriteriene trekkes inn i tekstproduksjonen, blir underveisvurdering til formidling av forventninger til elevens produksjon heller enn til dommer over denne. Da blir vurderingen i norskfaget noe ganske annet enn en domfellelsesakt der norsklæreren skal skille skitt fra kanel på ulne premisser. Da blir vurdering i norsk til et redskap for elevene, et redskap til innsikt i og forbedring av retoriske ferdigheter.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:
1. Hvordan kan lærerens vurdering gjøre eleven til en bedre skribent?
2. Ta utgangspunkt i utsagnet: ”Språket er ikke så verst, men setningsbygningen er for svak. Når så drøftningen er generell og teksten dårlig disponert, blir det ingen god artikkel.” Er det elevens tekst eller lærerens normsett som er i sentrum for vurderingen her?
3. Øv deg! Skriv korte kommentarer til (tenkte) elevtekster der du bruker kriterier. Eksempel: ”Rettskrivningen og bruken av fagterminologi er fin, men du kan med hell sette flere komma og bruke sammenbindingsord (språk). Det gir bedre flyt i teksten (intensitet). Vær nøye med å begrunne og bevise påstandene dine med eksempler (utdypning), og prøv å holde de enkelte argumentene samlet i egne avsnitt (oppbygning).”

Litteratur
Andersen, P. T. (1987). Kritikk og kriterier. Vinduet 3, 17-25.
Beardsley, M. C. (1981). Aesthetics. Problems in the Philosophy of Criticism. (Second Edition). Indianapolis – Cambridge: Hackett Publishing Company, Inc.
Gaare, O. (1993). Om vurdering og omvurdering. Norsklæreren 1, 23-28.
Gaare, O. (1994). NSE, norskeksamen og ny norsklæreplan. Norsklæreren 2, 17-21.
Gaare, O. (2009). Bedre vurderingspraksis i norskfaget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 3, 202-213.
 
VURDERINGSSKJEMA

Gode ______________________ .
Din besvarelse har fått følgende kriterierelaterte verdier (1 er laveste verdi, 6 er høyeste verdi, IV betyr ikke-vurdert).

Kriterium Beskrivelse Verdi
UTVIKLING Besvarelsen som uttrykk for faglig nivå og utvikling. _____

KUNNSKAP Kunnskapsanvendelse og tankekraft i fremstillingen. _____

UTDYPNING Problematisering og utdypning i henhold til problemstilling. _____

OPPBYGNING Besvarelsens oppbygning, argumentasjon og logikk. _____

INTENSITET Besvarelsens lesverdighet (inkl. utforming) og spenning. _____

HOLDNING Relevant anvendelse av holdninger og begrunnet inntakelse
av standpunkt i fremstillingen. _____

SPRÅK Formidlingskvalitet, formuleringer _____

HELHETSVURDERING:
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Karakteren ____ anses med dette som begrunnet.

Kongsbakken, / -
_______________
Odd Gaare, lektor

Intervju i Danmarks Radio om Nordisk Råds litteraturpris

I forbindelse med utdelingen av Nordisk Råds litteraturpris 2010 ønsket journalist og redaktør Klaus Rothstein i Danmarks Radio P1 å lage et presentasjonsprogram om prisen der den danske litteraturviteren Henrik Wivel deltok sammen med forfatterne Karl Ove Knausgård (Norge) og Sofi Oksanen (Finland) og jeg deltok. Sjekk ut denne linken om du vil vite mer. Vil du høre programmet som ble sendt den 27. mars kl. 14.03 i programposten Skønliteratur, kan du laste ned som podcast herfra. DR P1s Kulturnyt lagde denne oppfølgeren to dager senere. Og så vant Sofi Oksanen til slutt!