Så ble det norsk vinner av jubileumsprisen etter 50 år med Nordisk Råds litteraturpris: Merete Lindstrøm for romanen Dager i stillhetens historie.
For 50 år siden fikk en av Sveriges store forfattere, Eyvind Johnson, den første Nordisk Råds litteraturpris for romanen Hans nådes tid. Johnson står fremst i en lang rekke fremragende forfattere som er tildelt denne prisen, som også er en hyllest til Norden.
Betoningen av det nordiske er sterk når Nordisk Råds litteraturpris omtales av prisinstitusjonen selv og i publikasjoner fra Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Dette har grunnlag i det politiske ønsket om å bruke prisen til å styrke nordisk fellesskap og identitet.
Et fellesskap av fremmede
Sosialantropologen Benedict Anderson bruker benevnelsen ”forestilt fellesskap” om nasjonen. Om vi overfører dette til det nordiske fellesskapet, ligger forestillingen i det at vi som bor i Norden bare kjenner noen få, aldri vil møte de fleste, men likevel kan forestille oss at vi utgjør et fellesskap.
Anderson hevder at romanen er særlig egnet til å formidle verdiorienterte forestillinger om slike fellesskap. Teorien er interessant å følge her siden Nordisk Råds litteraturpris ofte tildeles for romankunst. I årene 1962 til 2012 er 32 av 52 priser gitt for romaner.
Romanen kan fremstille et historieforløp med ukjente, men forestilte andre, innenfor en felles historie eller samtid der vi gjør dette nå. Slik kan romanen konstruere fellesskap mellom kjente og anonyme skikkelser, gjengi inventar i landskap og historie, for så å fremstille dette utsnittet som en felles, representativ verdenssammenheng.
Prisens mytiske forvandlinger
Nordisk Råds litteraturpris har Nordens landskap og historie som verdireferanse, og prisvinnerteksten kan tillegges en identifiserende funksjon. Dette kan skje enten den har nordiske referanser eller ikke – det holder å konstatere at den har slike. Jeg har tidligere kalt dette for en mytisk forvandling som gjør romanen utmerket til å skape og bekrefte forestillinger om Norden i rom og tid.
Da Eyvind Johnsons Hans nådes tid ble omtalt som prisvinner i 1962, la bladet ”Information” vekt på et særnordisk element ved romanen, ”mennesket mot makten”. Arbeiderbladet berømmet Hans nådes tid fordi den ”som et nordisk dikterverk samler søskenflokken rundt bålet, styrker vårt fellesskap og dermed hvert enkelt av våre folk.”
Selv finner jeg ikke at Hans nådes tid har klare referanser til Norden annet enn sporadisk mellom side 392 og 411 i førsteutgaven: Hovedpersonens bror er sendt lengst nord i karolingerriket for å forsvare det mot barbarer, og faller for en pil fra en dansk viking. Det er det hele.
Om leserne av Hans nådes tid mottok en svensk roman med universelle tema og middelaldermotiv fra Sør-Europa på Karl den Stores tid i utgivelsesåret 1960, kunne nye lesere motta en nordisk roman med nordiske særtrekk etter den mytiske forvandlingen som også fulgte med prisen i 1962.
De nominerte til jubileumsprisen
Også i år var det flere sterke romaner blant de nominerte, men det var slett ikke sikkert at bedømningskomiteen skulle velge en roman. Fjorårets for mange ukjente islandske vinner, Gyrdir Eliasson, vant med novellesamlingen Mellom trærne, og brøt dermed en negativ tendens for novellen i prishistorien. I år var det bare Hanus Kamban fra Færøyene som representerte novellesjangeren, med Gullgentan (Guldpigen).
Blant årets nominerte var det faktisk flere diktsamlinger (8) enn romaner (5), og alle land og språkområder (unntatt Åland og Færøyene) nominerte lyrikk. I prishistorien har norsk- og finskspråklig lyrikk aldri nådd opp, og jeg tenkte kanskje 2012 er Øyvind Rimbereids eller Saila Susiluotos år?
Eller hvor morsomt hadde det ikke vært om Rawdna Carita Eira fra Kautokeino vant og ble den første debutanten som vant prisen! Personlig hadde jeg Katarina Frostensons Flodtid som favoritt, men satte likevel en optimistisk knapp på veteranen fra Österbotten, Gösta Ågren (f. 1936).
Prisen er også en honnør til leserne
Selv om det lå an til en lyrisk kappestrid av de sjeldne i prisens historie i Reykjavik, var det altså nok en gang romanen og denne gangen Merete Lindstrøm som trakk det lengste strået.
Kjøp eller lån for all del både vinnerens og de andre nominertes bøker gjennom biblioteket! Det vil også være et verdifullt bidrag til forestillingen om Norden. Sammen med de viktige og kjente forfatterne er vi, de tusener anonyme leserne av nordisk litteratur, av uvurderlig betydning for det forestilte fellesskapet Nordens fremtidige eksistens.
Nominerte diktsamlinger:
Janina Katz, Skrevet på polsk (Danmark)
Gösta Ågren, I det stora hela (Finland)
Saila Susiluoto, Carmen (Finland)
Gerður Kristný, Blóðhófnir (Blodhov, Island)
Øyvind Rimbereid, Jimmen. Et dikt (Norge)
Katarina Frostenson, Flodtid (Sverige)
Rawdna Carita Eira, ruohta muzetbeallji ruohta (løp svartøre løp, Det samiske språkområdet)
Tungutaq Larsen, Nittaallatut (Grønland)
Nominerte romaner:
Vibeke Grønfeldt, Livliner (Danmark)
Bergsveinn Birgisson, Svar við bréfi Helgu (Svar på brev frå Helga, Island))
Merethe Lindstrøm, Dager i stillhetens historie (Norge)
Eva-Marie Liffner, Lacrimosa (Sverige)
Leo Löthman, Transportflotte Speer (Åland)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar