Utdanning i maskinlæringens tid

Papirpublisert i Lektorbladet nr. 2 2018

Ungdommer som denne våren avslutter sin videregående opplæring med studiekompetanse, skal snart søke til høstens universitetsstudier. Hvilke råd skal så de høre på? Den høye endringstakten i samfunnsutviklingen tvinger oss til å reflektere over utdanningstilbudene i et fremtidsperspektiv.

På NHOs årskonferanse 2018 hevdet konsernsjef i DnB, Rune Bjerke, at banken var på leting etter teknologikompetanse, men at endringstakten i bransjen er så høy at han ikke vet sikkert hva han skal se etter.

Videre fremholdt Bjerke at «for å få jobb hos meg om 10 år er det viktigste å være nysgjerrig på ny teknologi. Den utdanningen de unge får i dag blir fort utdatert, og er egentlig gammel om 3-5 år».

Lærende maskiner erstatter menneskelig tanke- og arbeidskraft

Konsernsjef Bjerke forutsetter da at DnB fortsatt baserer driften av teknologiske systemer på menneskelig arbeids- og tankekraft. Den fremtiden han myser mot, er imidlertid en epoke i menneskets historie som teknologiekspertene Andrew McAfee og Eric Brynjolfsson har definert som The Second Machine Age i boken med samme navn (2014).

Ved hjelp av kunstig intelligens kan datasystemene samle inn og analysere enorme mengder data om menneskers handlingsmønstre og preferanser. På selvstendig grunnlag kan så de samme systemene fatte intelligente beslutninger og foreta rasjonelle handlinger.

I det teknologistyrte samfunnet er mennesket definert som det svake ledd i de selvkjørende systemene det selv har skapt: Det beste er å la teknologien alene styre de tekniske produktene og de sosiale og økonomiske systemene den inngår i.

Koblingen mellom utdanning og arbeid svekkes

Utviklingen medfører begrenset bruk for arbeidstakere innenfor stadig flere sektorer. Døgnet rundt kan maskiner og datasystemer gjøre arbeidet raskere, billigere og mer presist enn det mennesker kan.

Et klassisk eksempel på hvordan ny teknologi overkjører gammel, er fotovirksomheten Kodak. I 1988 hadde konsernet 145 000 ansatte, et antall som i 2004 var redusert til 15 000. Bildedelingstjenesten Instagram betjente på sin side millioner av mennesker med 30 ansatte i 2012, skriver den tyske historikeren Philipp Blom i sitt store essay Was auf dem Spiel steht (2017).

Så langt er det arbeidstakere med lavt utdanningsnivå som har vært mest utsatt for automatisering av virksomheter. Det å ha høyere utdanning vil imidlertid ikke garantere for deltakelse i arbeidslivet, slik situasjonen var på siste halvdel av forrige århundre. Den gang kunne høy utdanning og hardt arbeid være en sikker vei til fast arbeid og inntekt, og gode levekår derav.

Høyere utdanning gir ingen jobbgaranti

Når sjefslegen i onkologi ved Allgemeiner Krankenhaus i Wien skal beskrive den beste kreftlegen, er det den legen som har lest mest og som har det beste systemet for å hente ut og analysere informasjon fra alle tilgjengelige studier og publikasjoner, skriver Philipp Blom.

Denne spesialisten kjenner alle nye medikamenter, prosedyrer, diagnoseteknikker – i tillegg til å ha full innsikt i den aktuelle pasientens medisinske tilstand og historie – og kan benytte alt dette samtidig for å gi den riktige behandlingen. Denne kreftlegen er ikke et menneske, men en maskin eller et system av maskiner.

Resultatet av at de selvlærende maskinene og robotene også inntar de mest forsknings- og kunnskapsintensive fagområdene, vil være stigende arbeidsledighet også blant arbeidsføre med høyere utdanning.

Rune Bjerkes problem er hans snevre fremtidsperspektiv

Konsernsjef Bjerke leter etter teknologikompetanse, men vet ikke hva han skal se etter. Mye tyder på at han leter på feil sted: Det er ikke arbeidstakere med fremtidsforberedt utdanning han søker, men lærende maskiner og systemer som kan erstatte slike.

            I en anekdote skal en annen fremtidsorientert konsernsjef, Henry Ford II, ha gått en runde i fabrikklokalet med produksjonsformannen for å ta første generasjons samlebånd-roboter i nærmere øyesyn. Ford II spør så formannen om hvordan han vil sikre at robotene effektiviserer produksjonen.

Han får et skarpsindig svar med klangbunn i bestefar Henry Ford Is suksess med å øke så vel produksjon som merverdi av denne, ved å tilby arbeiderne en lønn som var høy nok til at de selv kunne kjøpe biler: "Og hvordan vil du få robotene til å kjøpe biler?"

Hva slags utdanning trenger vi i et slikt fremtidsperspektiv?

Med til dette bildet hører at introduksjon av ny teknologi i arbeidslivet i seg selv medfører nye arbeidsplasser. Det som imidlertid er innlysende, er at fremtidens arbeidsliv krever langt færre hender og hoder i arbeid.

I Philipp Bloms scenario vil en fremtidsorientert utdanning måtte forberede dagens barn og unge på det som i min generasjon forstås som det å være til overs. Å være til overs vil da si at man ikke skal bruke hender og hode i et inntekts- og meningsgivende arbeid. Penger til livsopphold er foreslått sikret gjennom en garantert minsteinntekt, en såkalt «borgerlønn».

Borgerlønnen gir imidlertid ikke mening til en tilværelse uten arbeid. Dette åpner for en nytenkning omkring utdanning: Bør ikke utdanningstilbudene orienteres sterkere mot livskvalitet i et fremtidssamfunn med begrenset bruk for deltakelse og innflytelse fra dagens barn og unge?